Historie
Dvergpinscheren er en gammel tysk rase avlet ned i størrelse fra den opprinnelige tyske pinscheren. I gamle arkiver finner vi rasen omtalt for første gang her i landet da Dronning Maud kom til Norge i 1905 med en Dvergpinscher fra England. Rasen var da blitt veldig populær på Kontinentet. Interessen steg særlig etter at den Tyske Pinscherklubben ble stiftet i 1895, og et organisert arbeid for utvikling av rasen var kommet i gang.
De to første utstilte eksemplarer av rasen i Norge finner vi i 1911, med senere stigende popularitet og antall frem til 1970-80.
Norsk Dvergpinscherklubb ble stiftet i 1946 og eksisterte som egen raseklubb frem til 1978, da både Dvergpinscherklubben og Norsk Mellompinscher klubb gikk inn i Norsk Schnauzerklubb. I 2000 gikk dvergpinscherne sammen med pinscher og affenpinscher i en ny raseklubb. Norsk Pinscherklubb.
15. august 2001 ble vi godkjent som samarbeidende klubb med Norsk Kennelklubb, med virkning fra 1. januar 2002.
Beskrivelse av rasen
Dvergpinscheren er en liten, kvadratisk hund. Ideelt sett skal den være 25-30 cm høy ved skuldrene. Rasen skal se ut som en forminsket utgave av den større pinscheren, som den er avlet ned fra. De har ører som enten står rett opp eller henger ned. Det vanligste er at de står.
De er livlige, humørfylte, lettlærte og kreative. De har fortsatt en god del vaktinstinkt i seg, som det er viktig å ikke forsterke. Dvergpinscheren er generelt noe reservert overfor fremmede, men redde eller nervøse skal de ikke være. Når man har en rottejeger i huset er det også viktig å planlegge og ta sine forholdsregler hvis huset rommer andre smådyr.
Aktivitetsnivået er ganske høyt og de trenger både fysisk og mental stimulering for å trives. Det viktige er å passe på balansen, slik at det ikke blir for mye. En aktiv hund trenger å få nok ro, slik at de ikke pådrar seg belastningsskader eller får et høyt stressnivå i kroppen. En dvergpinscher kan trives med veldig mange aktiviteter. Mange eiere driver med agility, lydighet, går spor, smeller osv med sine hunder. Kreativitet og vilje til å se hva hunden liker gir mange muligheter til utfoldelse og å ha det morsomt sammen.
Dvergpinscheren er en veldig sunn og frisk rase. Det som kan dukke opp er øyesykdommer, kneleddsproblemer og noe hudproblemer. Raseklubben ønsker å beholde rasen sunn og frisk, og har derfor krav til avlsdyr skal sjekkes jevnlig for øyesykdommer og sjekkes for kneleddsfeil.
En så liten og fin hund som Dvergpinscheren har lett for å bli sett på som et leketøy, men det er den ikke. De er like mye hunder som en stor rase og har like mye behov for å være "hund".
Dvergpinscheren er en gammel tysk rase avlet ned i størrelse fra den opprinnelige tyske pinscheren. I gamle arkiver finner vi rasen omtalt for første gang her i landet da Dronning Maud kom til Norge i 1905 med en Dvergpinscher fra England. Rasen var da blitt veldig populær på Kontinentet. Interessen steg særlig etter at den Tyske Pinscherklubben ble stiftet i 1895, og et organisert arbeid for utvikling av rasen var kommet i gang.
De to første utstilte eksemplarer av rasen i Norge finner vi i 1911, med senere stigende popularitet og antall frem til 1970-80.
Norsk Dvergpinscherklubb ble stiftet i 1946 og eksisterte som egen raseklubb frem til 1978, da både Dvergpinscherklubben og Norsk Mellompinscher klubb gikk inn i Norsk Schnauzerklubb. I 2000 gikk dvergpinscherne sammen med pinscher og affenpinscher i en ny raseklubb. Norsk Pinscherklubb.
15. august 2001 ble vi godkjent som samarbeidende klubb med Norsk Kennelklubb, med virkning fra 1. januar 2002.
Beskrivelse av rasen
Dvergpinscheren er en liten, kvadratisk hund. Ideelt sett skal den være 25-30 cm høy ved skuldrene. Rasen skal se ut som en forminsket utgave av den større pinscheren, som den er avlet ned fra. De har ører som enten står rett opp eller henger ned. Det vanligste er at de står.
De er livlige, humørfylte, lettlærte og kreative. De har fortsatt en god del vaktinstinkt i seg, som det er viktig å ikke forsterke. Dvergpinscheren er generelt noe reservert overfor fremmede, men redde eller nervøse skal de ikke være. Når man har en rottejeger i huset er det også viktig å planlegge og ta sine forholdsregler hvis huset rommer andre smådyr.
Aktivitetsnivået er ganske høyt og de trenger både fysisk og mental stimulering for å trives. Det viktige er å passe på balansen, slik at det ikke blir for mye. En aktiv hund trenger å få nok ro, slik at de ikke pådrar seg belastningsskader eller får et høyt stressnivå i kroppen. En dvergpinscher kan trives med veldig mange aktiviteter. Mange eiere driver med agility, lydighet, går spor, smeller osv med sine hunder. Kreativitet og vilje til å se hva hunden liker gir mange muligheter til utfoldelse og å ha det morsomt sammen.
Dvergpinscheren er en veldig sunn og frisk rase. Det som kan dukke opp er øyesykdommer, kneleddsproblemer og noe hudproblemer. Raseklubben ønsker å beholde rasen sunn og frisk, og har derfor krav til avlsdyr skal sjekkes jevnlig for øyesykdommer og sjekkes for kneleddsfeil.
En så liten og fin hund som Dvergpinscheren har lett for å bli sett på som et leketøy, men det er den ikke. De er like mye hunder som en stor rase og har like mye behov for å være "hund".
